Mange sier at et er smart at barn trener allsidig for å unngå overbelastningsskader og sånt. Men dere begynte å trene veldig specifikt veldig tidlig. Hvorfor det?
I Sveits har vi inntryck av at langrenn er det som gjelder i Norge. Hvorfor satset dere ikke på det?
Har det alltid vært ditt mål at barna dine skal bli fremgangsrike?
Hvorfor valgte dere å satse på 1500m?
Guttene løper jo også 3000m eller 5000m, men tror du at guttene noen gang kommer til å satse på enda lengre distanser som halv eller helmarathon (det er jo en Sveitser som har Europarekord nå, så dere må holde dere unna)? Hvem snarest? Hvis ja, hvor rask tror du at han kan bli?
Hvem tror du kommer til å ta neste medalje for team Ingebrigtsen og på hvilken distanse?
Hvordan takler Henrik og Filip at Jakob er yngst men ofte best? Er det noensinne misunnelse blant dem? Snakker dere om sånt sammen?
Har du kontroll hvem av dem som kommer til å løpe best på konkurransene eller blir du ofte overrasket?
Jeg har sett på Team Ingebrigtsen og så at du pleier å gjemme deg når guttene løper? Hvorfor det?
Hvordan går det for Ingrid? Tror du at hun noensinne kommer til å bli like god som brødrene hennes?
Tror du at en av guttene hadde blitt like god selv som de nå ble ved å trene sammen?
Når var siste gang du gjorde noe med guttene som ikke hadde noe med idrett å gjøre og hva?
Ekstraspørsmål:
- Er det noe som du angere på og som du ville gjort annerledes når du ser tilbake på veien dere har gått?
- Blir du sur på guttene når de ikke leverer?
- Jeg har inntryck av at Jakob ikke er så taktisk smart iblant. Er du enig i det? Og hva gjør han feil i så fall? Jobber dere med det?